Mat-trender 2022

Blue zone diet, de blå matsonene

Det er fem blå matsoner i verden der en stor del av befolkningen har lengre gjennomsnittsalder enn i resten av verden, 100 år eller eldre! I følge vitenskapen er formelen for livslengden 10% gener og 90% livsstil. Derfor spiller mat, fysisk aktivitet, sosialt nettverk og opplevelsen av et meningsfylt liv inn på hvor lenge man lever. I de blå sonene lever de ikke bare cirka ti år lenger enn gjennomsnittet, men de lever også bedre mens de eldes.

Hva spiser man i disse blå sonene da? Kosten består for det meste av ferske råvarer, økologiske grønnsaker og frukt, fullkorn og oljevekster. En fiberrik kost som man dessuten spiser i et langsomt tempo, hvilket gjør at metthetsfølelsen holder seg lenger. Eldre mennesker går ikke i pensjon i de blå sonene og det er relativt fattige områder, hvilket gjør at de kun spiser seg mette og ikke mer. Det forekommer altså ikke noe fråtsing!

Hvilke er jordens fem blå soner?

Dette er matvanene som forlenger livet:

Ikaria, Hellas – 97% av befolkningen på den greske øya Ikaria er over 70 år gamle. På Ikaria spiser man blant annet mye kikerter i ulike former og vill løvetann (kokt som spinat).

Nicoya, Costa Rica – 1 av 250 personer på Nicoyahalvøya i Costa Rica blir 100 år gamle. Her spiser de mye ris, bønner og tortillas.

Loma Linda, California – I Loma Linda tilhører nesten halvparten av befolkningen kirkesamfunnet Seventh-day Adventist Church og deres medlemmer lever 7-10 år lenger enn resten av amerikanerne. De fleste av medlemmene spiser ikke kjøtt eller fisk og kosten er inspirert av Bibelen, så det spises for det meste nøtter, langkokt havregryn, fullkorns brød og soyamelk.

Sardinia, Italia – Sardinia er en blå sone i Italia og var det første stedet der blåsonedietten ble studert. Her spiser man først og fremst ost av sauemelk, geitemelk, frukt og grønnsaker som aubergine, squash, tomater og bønner.

Okinawa, Japan – I Okinawa i Japan spiser man mye planter, grønnsaker og frukt, fremfor alt søtpotet og den bitre melonen "goya". Man spiser etter regnbuens farger for å få i seg så mange vitaminer og mineraler som mulig. Kun 1% av dietten består av fisk, og mindre enn 1% av magert kjøtt og meieriprodukter.

Ettersom de blå sonene er så utspredt i verden og har varierte naturforhold kan man ikke si at helsefordelene avhenger av stedet i seg selv, men snarere av folkets vaner: en kost basert på korn, frø og naturlig dyrkede grønnsaker og frukt ser til å være hemmeligheten til et langt liv.

Keto kost

Hva skjer når man spiser keto? Ketogen kost innebærer at man begrenser inntaket av karbohydrater, noe som gjør at insulinnivået synker og kropp begynner å forbrenne fett til energi. Dette setter kroppen i en metabol tilstand som kalles ketose, hvilket innebærer at leveren omvandler fett til små forbrenningsmolekyler som kalles ketoner. Disse kan så hjernen og andre organer benytte som energi. Hvorfor keto kost? Ketogen kost kan ha positive helsefordeler, som senkning av blodsukkernivåene, minske overflødig kroppsfett, redusert sult, samt være fordelaktig for de med diabetes type 2 og metabolsk syndrom.

Hvordan spiser man keto?

Basen i ketomåltidet er kjøtt, fugl, fisk, egg og andre proteinrike råvarer. Legg til mye grønne blader og grønnsaker uten stivelse (karbohydrater). Bruk fett som olivenolje som smakstilsetting og for å øke kaloriinntaket, om det trengs. Unngå sukker og matvarer med mye karbohydrater som pasta og poteter. Drikk vann, te eller kaffe.

Vegetarkost

Å spise vegetarkost innebærer et man spiser vekstbasert, altså at man ikke spiser produkter fra dyr. Laktovegetar mat omfatter også melk, yoghurt, ost og smør. Lakto-ovo-vegetar mat betyr at man kan spise melkeprodukter og egg. Det er mange helsefordeler med å spise vegetarkost. Forskningen viser at vegetarianere har mindre risiko for å bli rammet av høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. En vegetarianer får i seg proteiner fra fullkornsprodukter og belgevekster. Omega 3-fett finns i rapsolje og valnøtter, og jern finnes i nøtter og grønne bladgrønnsaker. Det er billig å spise vegetarkost og det er bra for miljøet siden kjøttindustrien legger beslag på store for å gi plass til dyrking av soyabønner som så blir dyrefor. 

Vegansk kost

Veganisme og bruken av termen "vegan" kan spores tilbake til starten av den britisk organisasjonen The Vegan Society som startet opp i 1944. I 1960 ble American Vegan Society opprettet i USA og ikke før i 2009 ble Norsk Vegansamfunn stiftet. 

Veganere spiser et plantebasert kosthold, og unngår all mat av animalsk opprinnelse. Det vil si ikke kjøtt, egg, meieriprodukter eller honning med mer. Veganisme er også en filosofi eller livsstil som innebærer at veganer også holder seg borte fra animalske produkter i andre sammenheng, som for eksempel ved å ikke eie skinnjakker, dundyner eller produkter testet på dyr. Veganer unngår vanligvis også steder der dyr kan bli dårlig behandlet, som på sirkus, i dyreparker og på tyrefekting.

Hvorfor veganer? En veganer kan velge å utelukke matvarer fra dyreriket av etiske grunner, helsemessige årsaker eller for å etterlate et så lite klimaavtrykk som mulig – eller en blanding av alle disse.

Å spise vegansk innebærer at man spiser mye belgevekster, fullkornsprodukter, vegetabilsk drikke av for eksempel havre tilsatt næring, rapsolje og matfett laget av rapsolje. I tillegg til  grønnsaker, rotgrønnsaker, nøtter, frø samt frukt og bær. I dag er det også mange alternativ av veganske hel- og halvfabrikata som farse og biff laget på slikt som soya- eller bønneprotein.

Fleksitariansk og peskatariansk kost

Om man er veganer eller vegetarianer, men noen ganger gjør unntak for fugl eller annet kjøtt kalles det for å være fleksitarianer. Om man bare gjør unntak for fisk og skalldyr kaller man seg for peskatarianer.