Berlinmuren
Berlinmuren falt i 1989, men spor etter den finnes i stor grad i Berlin. Er du førstegangsbesøker er det nesten et must å se restene av muren og kanskje besøke Haus am Checkpoint Charlie-museet. Det er faktisk vanskelig å besøke byen uten å møte spor etter muren som formet det moderne Berlin.
Berlinmurmonumentet
Hvis du er interessert i Berlinmuren og dens historie, bør du definitivt besøke Berlinmurmonumentet (Gedenkstätte Berliner Mauer) på Bernauer Strasse, litt nord for sentrum. Monumentet er et minnesmerke over delingen av Berlin og de som døde mens de prøvde å rømme fra øst til vest. I tillegg til selve minnesmerket er det et besøkssenter, et dokumentasjonssenter, en utendørs utstilling langs den tidligere grensen og Kapelle der Versöhnung – forsoningskapellet.
De ulike utstillingene bringer historien til muren og Tyskland til live på en respektfull og interessant måte. Det er også et 60 meter langt parti av muren bevart slik den var da muren falt i 1989, med innervegg og vakttårn. Den delen av muren er stengt for besøkende, men du får god utsikt over området fra tårnet i dokumentasjonssenteret.
Sjekkpunkt Charlie
Checkpoint Charlie var den mest kjente av grenseovergangene mellom Øst- og Vest-Berlin og ble et symbol på den kalde krigen. Grensekontrollen var lokalisert på Friedrichstrasse, mellom distriktene Mitte og Kreuzberg og den amerikanske og sovjetiske delen av Berlin. Her kunne utlendinger, østtyske funksjonærer og personell fra de allierte militærorganisasjonene krysse grensen.
I dag er den tidligere grenseovergangen en populær turistattraksjon. Belegningsstein markerer hvor grensen gikk, og det er satt opp modell av vakthuset og skilt som markerte grenseovergangen. Modellen er basert på den første versjonen av vakthuset bygget i 1961. Utstillingsvegger langs Friedrichstrasse og Zimmerstrasse forteller historien om Checkpoint Charlie. Her er det også et privat museum, Haus am Checkpoint Charlie, som blant annet dokumenterer rømningsforsøkene som ble gjort her.
Historien om Berlinmuren
Etter andre verdenskrig ble Berlin delt inn i fire sektorer, hver kontrollert av en av de allierte maktene: USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Den sovjetiske sektoren ble Øst-Berlin, mens de andre sektorene ble Vest-Berlin. Grensen mellom Øst- og Vest-Tyskland ble stengt på begynnelsen av 1950-tallet, men grensen som eksisterte i Berlin forble relativt åpen. Dermed ble Berlin hovedruten for østtyskere på flukt til Vesten. Berlinmuren ble bygget i 1961 for å stoppe den stadig sterkere flyktningstrømmen av hovedsakelig unge og velutdannede østtyskere.
Natt til 12. til 13. august ble grensen plutselig stengt – piggtråd ble rullet ut, sperringer reist og gater gravd opp. Familier, venner og naboer ble nådeløst revet fra hverandre. Neste steg var å lage et ca 100 meter bredt ingenmannsland for å vanskeliggjøre rømningsforsøk – alle bygninger som lå inntil grensen ble revet og et parallelt gjerde ble satt opp. Ingenmannsland, som ofte ble kalt dødssonen, var fylt med sand og grus. Etter hvert begynte man å reise betongmuren som ble forsterket med mange slags hindringer på østtysk side. Den vesttyske siden av muren ble senere dekket av fargerik graffiti som protesterte mot veggens eksistens.
Muren hadde sin tiltenkte effekt – det ble svært vanskelig for østtyskere å rømme til vesten. Omtrent 5000 mennesker klarte fortsatt å rømme gjennom årene. 574 av disse var grensevakter. Oppfinnelsesrikdommen var stor: de gravde tunneler, prøvde å fly luftballonger eller kjøre biler i full fart gjennom bommene ved grenseovergangen. Det ble imidlertid stadig vanskeligere å unnslippe etter hvert som flere hindringer ble reist.
Informasjonen om hvor mange som døde under rømningsforsøkene varierer, men sies å være minst 136 og kanskje mer enn 200. Muren var helt på østtysk territorium, derfor kunne ikke vesttyskere gripe inn dersom en flyktning ble skadet i ingenmannsland. Det mest kjente tilfellet var da 18 år gamle Peter Fechter ble skutt på flukt like utenfor Checkpoint Charlie i 1962 og tillatt å blø i hjel på feil side av muren av østtyske vakter, i full betraktning av vestlige medier.
Berlinmurens fall
I 1989 økte flyktningstrømmene fra Øst-Tyskland igjen, da grensene mot Ungarn og Østerrike ble lettere å krysse. Pro-demokratiske demonstrasjoner brøt ut over hele Øst-Tyskland, og la press på regimet. Reformer var i gang i andre østlige land og også i Sovjetunionen. Den 9. november bestemte politbyrået til kommunistpartiet å tillate private besøk til Vest-Berlin fra og med dagen etter, men søknad ville være nødvendig. En tjenestemann måtte holde den påfølgende pressekonferansen, og fordi han ikke visste når reglene ville tre i kraft, svarte han «umiddelbart» på et spørsmål om når fra en journalist. Vesttysk TV kom raskt med nyhetene, men glemte å rapportere tillegget at søknaden var påkrevd for besøk. Tusenvis av mennesker tok turen til grenseovergangene, like før midnatt ble grensen åpnet av forvirrede vakter og murens fall var et faktum. Allerede den kvelden begynte folk å rive ned deler av veggen og ta dem med seg som suvenirer. Berlinere fra både øst og vest danset ved veggen og feiret sin nyvunne frihet sammen.
Berlinmuren ble til slutt revet sommeren 1990 av det østtyske militæret. 3. oktober samme år ble Vest- og Øst-Tyskland gjenforent. I dag står tre korte deler av muren igjen som minnesmerker. Den gamle grensen er preget av brostein og striper i hele byen. Delingen av byen har selvsagt også satt andre spor, ikke minst innen arkitektur og kultur. Men i årene etter murens fall har Berlin blitt en stadig mer samlet by, og et veldig populært reisemål for helgeturer.
Se flere reisetips for Berlin
Bestill en helgetur
Velg mellom en rekke reisemål – kombiner sol og bading med storbyen, shopping, underholdning og kultur.
